Lesernes karakter: (1 karakterer, gjennomsnitt: 7 av 10)

 Loading ...

Vurdering: (6 av 10)

Barn kan faktisk være ganske så skremende. Særlig hvis du putter på dem masker og får dem til å leke med fantasivenner.

Laura (Belén Rueda) har nettopp kjøpt et nedlagt barnehjem på landet. Grunnen til dette er fordi hun vokste der opp som liten og ønsker å åpne hjemmet på nytt, slik at andre barn kan få gleden av det. Hun flytter inn sammen med sin mann og eneste sønn, Simón (Roger Príncep). Sønnen er HIV smittet og adoptert, men vet det ikke selv. Han har også en “sykdom” til. Han leker med fantasivenner som bare han kan se. Foreldrene tror ikke det er så alvorig og bryr seg ikke så veldig mye om det. Men en dag blir sønnen bort og de skjønner at han kanskje hadde rett…

Det er vanskelig å lage noe nytt innen skrekk-/grøssersjangeren. Det meste er brukt før eller så har det allerede blitt laget lignende filmer. The Orphanage (eller El Orfanato som det heter på original språket) klarer likevell å skille seg litt ut blandt mengden. Her har de nemlig brukt litt av det samme som Kubrick brukte i The Shining, nemlig lang oppbygging av de skumle scenene etterfulgt av en slamrende dør eller et vindu som blir knust. Det er svært effektivt og du skvetter litt ekstra når det først skjer noe.

Filmen er spanskspråklig og det har derfor blitt brukt spanske skuespillere, noe som resulterer i en ganske så ukjent rolleliste. Men de klarer likevell å gjennomføre filmen og levere et sluttresultat som absolutt er godkjent.

Filmen blir litt treg til tider. Og det er noe av grunnen til den karakteren den får. Det blir litt for lenge mellom de spennende scenene og jeg mistet derfor litt av interessen underveis. Det gikk litt opp og ned egentlig. Til tider var det veldig spennende, men alt for ofte datt filmen ned. Noe av dette kan være på grunn av lite originalitet i filmen. Bortsett fra oppbyggingen av filmen hadde den ikke spesielt mye nytt å tilby.