Øyvinds filmblogg » Drama Filmanmeldelser » The Last King of Scottland

The Last King of Scottland

Skrevet av Øyvind • 1 May, 2008 • Kategori: Drama, Filmanmeldelser • Antall visninger: 102 visninger

Lesernes karakter: 1 Star2 Stars3 Stars4 Stars5 Stars6 Stars7 Stars8 Stars9 Stars10 Stars (3 karakterer, gjennomsnitt: 8.67 av 10) Loading ... Loading ...

Vurdering: ★★★★★★★★☆☆ (8 av 10)

The Last King of Scottland er basert på virkelige personer og hendelser. Idi Amin var en god og grusom president, noe Forest Whitaker har skjønt.

Dr. Nicholas Garrigan (James McAvoy) har nettopp blitt utdannet til lege. Så ung og eventyrlysten som han er drar han til Uganda for å hjelpe til med det arbeidet som blir gjort der nede. Samme dag som han kommer til Uganda gjennomfører Idi Amin (Forest Whitaker) et militærkupp og kommer til makten i landet. Nicholas blir facinert av Idi Amin og etter et par tilfeldigheter ender han opp på tomannshånd med presidenten. Amin blir også facinert av Nicholas sin evne til å være ærlig og snakke mot presidenten. Ikke nok med det. Amin elsker Skottland, hjemlandet til NIcholas. Og da er alt klart for at Nicholas blir presidenten sin personlige lege. Men Nicholas oppdager fort at presidenten ikke er så karismatisk som han så ut til å være.

Dette er uten tvil Forest Whitaker sin film. Måten han spiller Idi Amin på er glimrende. Han får fram det varme i presidenten like godt som han får fram det skumle i han. Og dette på bare få minutter. Dette er skuespill på sitt aller beste og han er så til de grader verdig den oscaren han fikk for rolletolkningen. Resten av skuespiller er det ikke så mye å si om, mest på grunn av at alle kommer i skyggen av Forest Whitaker.

Ellers er det mye mer som er glimrende med filmen, regien, klippingen, musikk ja det meste. Filmen har en skikkelig god stemning over seg. Vi får se hvordan vennskapet mellom Idi Amin og Dr. Nicholas Garrigan utvikler seg til et vennskap enkelte bare kan drømme om. Dette vises på en glimrende måte. Filmen går fra å være varm og god med mange fine øyeblikk hvor Amin og Garrigan utvikler vennskapet, til øyeblikk hvor Amin er rasende og det ikke er så lett å være sammen med ham. Og igjen er det Whithaker som skal ha æren for dette.

Filmen avsluttes på glimrende vis. Her får vi servert nervepirrende spenning som får deg til å bite litt ekstra negler. Et verdig punktum på en glimrende film!



Legg igjen en kommentar

Felter merket med * må fylles ut.