Lesernes karakter: (4 karakterer, gjennomsnitt: 6.5 av 10)

 Loading ...

Vurdering: (7 av 10)

Hvordan ville det vært å leve et liv som blir bestemt av en forfatter som vanligvis dreper hovedpersonene i bøkene sine. Jeg ville ikke akkurat tatt livet helt med ro da.

Harold Crick (Will Ferrel) lever et liv med fullt av rutiner. Når han pusser tennene pusser han 72 strøk. 36 loddrette og 36 vannrette. Han knytter alltid slipset i enkel knute for da sparer han 48 sekunder hver gang. Han teller skrittene han bruker på vei til bussen, og tar gangestykker i hodet like lett som 1+1. Men når fortelleren i filmen forteller at Harold kommer til å dø om ikke så altfor lenge reagerer han. Hvem er denne stemmen som bare han kan høre?

Filmen starter veldig lett og ledig, med en litt humor som får humøret i gang. Ideen med at hovedpersonen plutselig oppdager at fortellerstemmen egentlig er en stemme inne i hodet hans er genial. En litt morsom twist som gir filmen litt ekstra å by på. Men filmen faller litt lenger ut i filmen. Forholdet mellom Harold Crick og fortellerstemmen er ikke like morsomt å se på som tidligere. Historien er heller ikke like interessant å følge. Filmen går på en måte inn i en dødperiode hvor veldig lite skjer. Da blir det vanskelig å holde interessen oppe mens man ser på. Men mot slutten igjen tar det seg opp og Will Ferrel viser frem godt skuespill. Filmen avsluttes også på en veldig bra måte. Twisten på slutten kom ikke akkurat som noe veldig stort sjokk, men litt overraskende var det.

Alt i alt vil jeg si at Stranger Than Fiction er en godt over middels film. Den sliter litt med å holde nivået hele veien gjennom og det ødelegger mye for en film i denne sjangeren. Tilslutt vil jeg takke Koffeinkanin som tipset meg om filmen.