Lesernes karakter: (5 karakterer, gjennomsnitt: 6.8 av 10)

 Loading ...

Vurdering: (10 av 10)

Nok en Monty Python film. Nok en film med mange latterkuler og absurde historier ingen har sett maken til før.

En gutt ved navn Brian blir født i en stall samme kveld som Jesus i nabostallen. Filmen hopper så 33 år senere og Brian har blitt voksen. Filmen fortsetter med at vi følger livet hans, et liv som ikke er så enkelt. Han blir nemlig hele tiden antatt for å være Mesias. Dette fører til en masse sammenkomster, misforståelser og morsomme hendelser i kjent Monty Python stil.

Historien i denne filmen er like absurd og morsom som de to andre i serien. Man kan ikke forvente noe annet når det er gutter som John Cleese, Graham Chapman og Terry Gilliam som står bak. Humoren er fantastisk og sammen med glimrende skuespill kan du forvente noen skikkelige latterkuler underveis i filmen. Hvis du tar filmen for seriøst kan du ende opp med å kjede deg gjennom filmen, fordi filmen prøver på ingen måte å være seriøs. Tvert imot. Du blir til stadigheter avbrutt av helt absurde scener som ikke har noe som helst med plottet i filmen. For eksempel så er det en scene hvor hovedpersonen, Brian, faller ut av en høy bygning. Det ser ut til at han faller til den sikre død, før et romskip plutselig dukker opp av intet og plukker ham opp. Vi blir da med på en rundtur i verdensrommet, før romskipet krasjlander igjen på akkurat samme plass som det tok opp Brian. Hvor absurd er ikke det da?

Etter å ha sett alle tre filmene i denne serien er jeg ikke i tvil om at dette er den beste av de tre. Tett etterfulgt av denne kommer Monty Python and The Holy Grail før The Meaning of Life kommer et godt stykke etter.

Det er vanskelig å beskrive hvordan denne filmen er. Så jeg lar heller karakteren tale for seg selv. Så får du heller se filmen selv og se hva du synes om den. Fordi den lar seg beskrive best på den måten.