Lesernes karakter: (5 karakterer, gjennomsnitt: 8.8 av 10)
 Loading …

Vurdering: (8 av 10)

Hvis du tar en dæsj dop, en skvett alkohol og en dose røyk, blander dette med en stykk Johnny Depp og en stykk Benicio del Toro, lar Terry Gilliam stå for kokingen og vips så har du en film ved navn Fear and Loathing in Las Vegas.

Ja nå lurer du sikkert på hva denne filmen handler om. Saken er den at filmen ikke har noen skikkelig handling, eller det er jo såklart en handling, men den blir til en hver tid sporet av på diverse sprell som Raoul Duke (Johnny Depp) og Dr. Gonzo (Benicio del Toro) finner på. Det hele starter med at de to karene får et oppdrag i å skrive en sak om det årlige Mint 400 racet i Las Vegas. Raoul Duke er nemlig journalist mens Dr. Gonzo er han uformelle advokat. De skaffer seg en cadillac, noen fine hawaii skjorter, en båndopptaker og et lass med dop. Så peiser de på strake veien til Las Vegas. Vell fremme (eller kanskje ikke så vell) starter morroa og deres ultimate forretnings tur har nettopp startet.

La meg bare få sagt det med en gang så det ikke er noen som helst tvil. Dette er en skikkelig syk film, for å bruke det uttrykket, som du aldri har sett maken til. Det hele går rett og slett over all forstand. De to karene har mildt sagt en god del dop av diverse sorter, smaker og dufter som kan tilfredstille ethvert narkovrak i hele Las Vegas. Og da snakker vi en god del. Med så mye dop må det jo bli et salig bråk ut av. Og det er nettopp det det blir. Raoul Duke og Dr. Gonzo glemmer alt av forretningstur og kjører på med dop og narkotika så hjernen går helt i surr.

Og det er her Johnny Depp og Benicio del Toro sitt samarbeid blomstrer. De to samspiller helt fantastisk godt. Man skulle nesten tro begge to hadde gått på dop i flere uker før innspillingen startet for så å sette seg forran kamera og drite i alt som er av manus. Akkurat det tviler jeg sterkt på, men til tider virker det faktisk slik. Av disse to må jeg nok holde en knapp på Johnny Depp som den beste, men Benicio del Toro er på ingen måte dårlig han heller. Han fyller plassen der Depp ikke rekker til og sammen utfyller de hverandre på en fantastisk måte. På en måte minner Johnny Depp meg om Jim Carrey når han spilte Ace Ventura i sine glansdager og det vekker gode minner.

Men tross alt det sprøe og fantastisk morsomme, fordi det er morro å se de to karene sprade rundt i underbuksene i en suite i Las Vegas med kroppen full av diverse stoffer den egentlig ikke har noe godt av, så har filmen desverre noen svakheter. Flere steder i filmen stopper den opp litt og tempoet sakker litt. Filmen går for tregt og det ødelegger mye for helhetsinntrykket. Noen scener blir litt for dryge. Dette gjør også at filmen føles litt lang mot slutten. De kunne gjerne ha kuttet ut noen scener synes jeg.

Fear and Loathing in Las Vegas er en film du bare må se. Selv om den kan virke helt på jordet og bak mål er det bare å lene seg tilbake å nyte det fantastiske skuespillet av Depp og del Toro. Filmen kan ha noen trege scener, men det blir bare småtteri fra alt det andre du får servert. Gjør deg klar til en hysterisk morsom film som definitivt vil gi deg en god latter. Enten på godt eller vondt.