Lesernes karakter: (7 karakterer, gjennomsnitt: 9.29 av 10)

 Loading ...

Vurdering: (8 av 10)

Jeg trodde Fight Club var vanskelig å forstå, men det var før jeg så Donnie Darko!

Dette kommer til å bli en litt vanskelig film å anmelde. Rett og slett fordi jeg sitter her som et ganske så stort spørsmålstegn etter å ha sett filmen for første gang. Jeg viste på forhånd at det kom til å bli en litt “vanskelig” film å se, men aldri i verden om jeg tenkte meg dette. Det tar ikke lang tid før filmen begynner å leke med hjernen din og du føler alt som kommer opp på skjermen bare er en teit sammensetting av forskjellige klipp.

Omtrent slik var det jeg følte det når jeg satt der, kanskje litt overdrevent, men ikke langt unna. Det går selvsagt fint å se filmen, man klarer å få med seg hovedtingene, men det er så mange detaljer som går tapt, noe som er viktig for at det hele skal henge sammen på en fornuftig måte. For noen kan dette være et stort minus og det trekker ned filmen mye, men for meg blir det istedet et stort pluss. Det gjør det bare ekstra spennende å se filmen på nytt igjen.

Midt oppi alt dette får vi servert glitrende skuespill, særlig fra Jake Gyllenhaal. Han imponerte meg veldig og står for filmens beste prestasjon på lerretet. Men det er også en person til som jeg vil trekke frem her. Gary Jules og Michael Andrews klarer å gjøre noe helt spesielt i den avslutende scenen. Det er altså snakk om soundtrack og da tenker jeg selvsagt på sangen “Mad World”. Mens denne sangen går og kameraet sveiper over alle personene i filmen er det akkurat som om hele filmen får en mening, samme hvor stort spørsmålstegn man var fra før av. Det er nesten til å få frysninger av, så nydelig var det.

Mer er det egentlig ikke å si om denne filmen. Jeg lander på 8/10 i denne omgang, men det kunne like gjerne ha vært 9/10 som 7/10. Vi får vente til neste visning å se hva jeg synes da. I mellomtiden kan jeg bare si, se filmen og la deg bli forvirret.