Lesernes karakter: (5 karakterer, gjennomsnitt: 7 av 10)

 Loading ...

Vurdering: (9 av 10)

For litt over et halvt år siden, ble det vist et filmklipp av New York som ble angrepet av noe stort og ukjent, på amerikanske kinoer. Filmen hadde ingen tittel. Alt som sto var 1-18-08, noe som skulle vise seg å være filmens releasedato. Med en gang begynte det å florere med rykter på internett. Hva var dette for noe? Etter en stund kom det flere og flere klipp og etterhvert fikk mysteriet et navn. Nemlig Cloverfield.

Jeg reiser meg opp fra kinostolen. Jeg er litt småsvett og skjelven i bena. På lerretet ruller rulleteksten med navnene på de medvirkende bak filmen. Ikke før jeg har kommet ut og trukket litt frisk luft begynner det å gi seg litt og jeg kan tenke over det jeg nettopp har sett. Filmen handler kort og greit om et monster som angriper New York. Rob Hawkins (Michael Stahl-David) skal flytte til Japan og vennene hans Jason (Mike Vogel), Hud (T.J. Miller) og Lily (Jessica Lucas) har satt i stand en overraskelsesfest for han. Drikken er på plass, musikken er satt på fullt og alt ser ut til å bli en hyggelig kveld. Men plutselig rister hele huset og strømmen går. Bare et vanlig jordskjelv. Men det skal fort vise seg å være noe mer enn bare et jordskjelv. Fra taket på leilighetene blir de vitne til at en skyskraper blir jevnet med jorden og hodet til frihetsgudinnen kommer flyvende gjennom luften og smadrer et par biler. Et mareritt av en natt har startet!

Dette var en film jeg hadde skyhøye forventninger til. Folka bak filmen har kjørt en omvendt kampanje når de skulle promotere filmen. De gav ut så lite info som mulig for å skape masse hype rundt filmen. Og det funket til de grader (for meg vertfall). Jeg gledet meg stort til denne, og begynte etterhvert å frykte at jeg fikk for høye forventninger til den og at jeg skulle blir skuffet. Men jeg må si at jeg ble tatt på sengen her ja. Makan til adrenalinpakke skal de lete lenge etter! Fra første stund til rulleteksten kommer sitter du fastspent til stolen med adrenalinet flytende utover i blodet.

Mye av grunnen til at filmen er så spennende og intense er bruken av kamera. Hele filmen er filmet med håndholdt kamera noe som gjør at filmen blir kaotisk å se på. Du prøver hele tiden å få et klart bilde, men klarer det ikke fordi kameramannen er for ustø på hånden. Selv synes jeg dette er perfekt og passer glimrende til denne filmen. Filmen hadde aldri i livet blitt den samme hvis det hadde blitt brukt statisk kamera på stativ. Da hadde det f.eks. blitt veldig enkelt å se monsteret, men med håndholdt kamera får vi bare små glimt av det.

Slutten er også glimrende og setter et verdig punktum på en fantastisk, men litt kort film. Fordi filmen blir litt for kort. Med bare 1 time og 25 minutter sitter du igjen med en følelse av at de gjerne kunne ha lagt til en ekstra halvtime.

Cloverfield er en film som virkelig setter en støkk i deg. Hvis du fort blir bilsyk eller føler deg uvell når ting beveger seg fort er nok ikke dette en film å se på det store lerretet. Da er det nok best å vente til du kan se den i litt roligere omgivelse hjemme i stuen. Men hvis du ikke blir så lett kvalm og takler slike ting kan jeg love deg at du får en adrenalinfylt og intense opplevelse i kinomørket.