Lesernes karakter: (Ingen karakterer)
 Loading …

Vurdering: (6 av 10)

Helt siden barndommen har vi lært at sauer er snille som lam, bokstavelig talt. Men etter å ha sett denne filmen kan jeg love deg at du får et helt annet forhold til sauer.

Vi er i New Zealand. Et land hvor det bor over 40 millioner sauer. Da er det ikke lett å være Henry Oldfield (Nathan Meister). Som 10 åring ble han skremt av broren sin, Angus Oldfield (Peter Feeney) , som hadde kledd seg ut som en sau. Etter dette har han utviklet en fobi mot sauer (Tro det eller ei). Når han så kommer tilbake til hjemgården for å selge sin del av den til broren opplever han sitt livs mareritt. Det er nemlig noen aktivister som har brutt seg inn på laboratoriet til Angus og stjelt en bøtte med avfall. Dette avfallet viser seg å inneholde en mutert sau. Angus driver nemlig med genmanipulering av sauer. Det sier seg selv at det ikke går så bra når en slik mutert sau kommer på avveie i et land som New Zealand og det tar ikke lang tid før Henry og gjengen har en hel del muterte sauer som ikke vil kose på nakken.

Idéen i denne filmen er rett og slett helt fantastisk genial. Å lage en splatter-komedie med muterte sauer istedet for zoombier og legge handlingen til New Zealand, alle sauers hjem, det er en glimrende idé. Men det blir liksom bare idéen som er bra med denne filmen fordi gjennomføring er litt for halvhjertet. Som splatter film så funker den ikke helt. Enten må de vise alt eller ingenting. Det går ikke an å ha en mellomting der du i en scene viser hoder som eksploderer og blodet som spruter som fontener, mens i den enste bare en liten blodsprut på veggen. Det går ikke an. Men jeg sier ikke at det som allerede er der er for dårlig. For det er glimrende, effektene er i toppklasse. Det er bare for lite av det.

Som komedie funker den heller ikke så veldig bra. Det er selvsagt mye humor og jeg humret litt over det hele filmen gjennom. Men det kom aldri noe jeg kunne le skikkelig av. Det var først i en av de siste scenene lattermusklene ble satt på prøve. Og jeg tror aldri jeg har ledd så mye av en promp siden barnehagen. Ja det var faktisk en promp, men selve settingen og måten det ble utført på var så utrolig morsomt at jeg ikke klarte å holde meg.

Black Sheep kan gi deg god underholdning, men den bommer litt på sjangeren. Du kan se på den som en halvt splatter-halvt komediefilm, hvor begge sjangrene utfyller hverandre. Når det blir for lite splatter kommer det noen morsomme replikker inn, mens når vitsene blir tørre bløtes de opp med litt blod og gørr.