Lesernes karakter: (3 karakterer, gjennomsnitt: 4 av 10)

 Loading ...

Vurdering: (5 av 10)

Det glade 60-tallet og Beatles er to ting som preger denne drama/musikk filmen sterkt.

EM er ferdig og det er på tide å få sett litt film igjen. Den siste filmen jeg så var en slags musikal så det er derfor på tide at jeg åpner opp en ny kategori her på filmbloggen. Musikk. Så hvorfor så jeg en musikal, jeg som ikke har noen som helst sans for det. Jo, når man er i bursdag bør man la bursdagsbarnet få bestemme og dermed var det gjort. Men filmen var ok den, men ikke noe jeg vil se flere ganger.

Filmen handler kort og godt om en fyr ved navn Jude (Jim Sturgess) som gir opp fabrikkjobben i Liverpool for å dra til USA for å finne sin far han aldri har møtt før. Vell framme i USA finner han ikke bare sin far, men også sitt livs kjærlighet i den søte Lucy (Evan Rachel Wood). Sammen med Lucy og hennes venner begir Jude seg ut på en reise hvor han opplever sann kjærlighet og vennskap.

Filmen har et stort svakhetspunkt, og det ligger i om du liker Beatles sin musikk eller ikke. Det blir som ei sa når vi så filmen, “Liker du ikke Beatles musikken blir nok filmen kjedelig.” Er du stor fan av musikken deres og kan sangene er nok denne filmen et høydepunkt, er du sånn passe interessert i de og kan noen av sangene er filmen sånn omtrent midt på treet, mens hvis du hater musikken deres kommer du nok til å hate denne filmen også. For historien i denne filmen er så som så. Du får servert den vanlige kjærlighetshistorien. En gutt finner en jente han liker, de blir kjærester og har det bra, men så blir de uvenner og går fra hverandre. Og tilslutt ender alt godt og alle er glade. Det er for forutsigbart til å bli bra. Skuespillet er det heller ikke så mye å skryte av, en liten gjesteopptreden av selveste Bono er alltid morsomt for en U2 fan, men det gir ikke noe mer enn bare et lite pluss i margen.

Så som du kanskje har skjønt nå så tilhører jeg den gruppen som er sånn passe interessert i Beatles og har hørt noen av sangene deres. Derfor blir ikke denne filmen noe mer enn midt på treet for meg. Jeg har liksom ikke hatt noe særlig sans for Beatles og flesteparten av sangene i filmen hadde jeg derfor aldri hørt før. Men filmen hadde også mange sanger jeg hadde hørt før og dette løftet filmen betraktelig. Alt fra nydelige “Let it Be”, til “All you need is Love” og filmens høydepunkt “Hey Jude”. “Hey Jude” ble fremført på en tilnærmet perfekt måte og ble derfor mitt lille høydepunkt i filmen. Det var bare så synd at den varte så kort.

Så kort sagt er dette en film for den føtte Beatles fan, men enkelte kan også finne tonene i denne filmen og synge med på de mest kjente sangene. Er du ikke noen Beatles fan og hater sangene deres, bør du holde deg langt unna denne.